Fakta om Ingøy

Ingøy (nordsamisk: Fávle-Iččát) er én av fem øyer i Måsøy kommune. På 18,7 kvadratkilometer finner man et samfunn med en spennende fortid, livlig nåtid og unik natur.

Ingøy har egen butikk, fiskebruk og 25 fastboende (2016). I sommerhalvåret øker innbyggertallet betraktelig på grunn av hyttefolk og tidligere utflyttede ingøyværinger som legger ferien til øya.


Fiskeværet Inga på Ingøy har røtter tilbake til 1300-tallet, muligens tidligere.

Christian III var danskekongen som i 1837 overtok styringen av Norge etter at Sverige avsto landet under Kalmarunionen. Norge var under dansk herredømme fram til 1814.

Ingøy

Omkring 1520 bodde det omlag 300 fastboende i været. Fiskeværet var hjemsted for jekteiere, skippere, styrmenn og erkebiskopens setesvenner som drev kommersiell virksomhet for erkebispen i fiskeværene langs finnmarkskysten.

På 1500-tallet var marked og priser av største betydning, og øyas gunstige plassering i forhold til rike fiskefelt førte etter hvert til at Ingøy på denne tiden ble regnet som fylkets hovedsete.

På Gåsnes ble det avholdt rettslige prosesser og skatteinnkreving av utsendinger fra det danske hoff.

På 1600-tallet ble selvberging med februk og hjemmefiske viktigere pga. sviktende markeder og dårlige fiskeår. Dette førte en gradvis fraflytting, og rundt 1690 var Ingøy helt avfolket.

På 1700-tallet var det mellom 5 og 12 familiehushold på Inga. Kirken ble flyttet til Måsøy i 1747, og Ingøy var uten kirke helt til 1866 da ny kirke ble reist.

Ifølge opplysninger fra «Finnmarks apostel», Thomas von Westen, besto det på begynnelsen av 1700-tallet sjøsamiske bosetninger på Ingøy og Måsøy.

 

Under Napoleonskrigene var Ingøy en viktig base for kaperfarten mot engelskmennene. På denne tiden var Ingøy verdens nordligste handelssted.

Ingøy 1920

Inga havn, ca. 1920. Bilde utlånt av Måsøy museum

Tidlig på 1900-tallet var Ingøy kommunesenter med egen bank, 10-12 fiskebruk, 3 butikker og posthus, samt hvalfangststasjon. Opptil 1500 fiskere kom til Ingøy under vårfisket.

Kirken som ble bygd i 1866 ble ødelagt i en orkan i 1880-åra, men ble reparert og sto til siste krig da tyskerne brente den ned. Alle bygninger, unntatt likhuset på Ingøy kirkegård, ble brent ned under evakueringen av Ingøy i november 1944.

Gåsnes var befolket allerede på 14-1500-tallet. Fra 1610 til 1660 var det flere innbyggere på Gåsnes enn på Inga. Fra 1757 til omlag 1790 lå imidlertid Gåsnes øde og ubebodd. Gåsnes hadde fiskebruk så sent som på 1980-tallet.

I 1911 ble Ingøy radio reist på Gåsnes. Senderen ble etablert på grunn av kullgruverushet på Svalbard tidlig på 1900-tallet. Amerikanerne hadde behov for en stasjon ved finnmarkskysten for å rekke fram med trådløse signaler til USA.

 

6. juni 1940 ble Ingøy radio bombet av et tysk fly. To ansatte ved stasjonen omkom i angrepet. Tyskerne bygde deretter opp stasjonen for militære formål.

22. august 1944 angrep engelske fly stasjonen og skjøt den i brann.

Gåsnes

Gåsnes og Ingøy radio, ca. 1920. Bilde utlånt av Måsøy museum

Radioreportasje om flyangrepet i august 1944


De tyske styrkene gjenopprettet en provisorisk sender. Like før tvangsevakueringen i november 1944 sprengte tyskerne installasjonene.
Ingøy radio ble ikke gjenoppbygd etter krigen.

I dag er det turistvirksomhet på både Gåsnes og Inga, med mulighet for overnatting og båttransport.

Gåsnes 1911. Det Norske Telegrafvæsen på befaring. Fra Thomas Heftyes samling, Telemuseet.

Finnes

Finnes hadde på 1400-1500-tallet trolig status som sesongvær for sjøsamer som benyttet været som rorvær i sommerhalvåret.

På 1850-tallet var Finnes et av mange fiskevær i Finnmark med svært positiv utvikling. Omkring 1900 bodde det 104 fastboende i været og 440 medregnet tilreisende fiskere og arbeidere. Allerede i 1880 ble det første fiskekjøp- og handelssted opprettet av Bertil Andreas Larsen. Larsen var opprinneleig fra Dyrøy og hadde arbeidet 11 år som fyrassistent på Fruholmen. Hans Olai Gudmundsen fra Ørlandet bygget opp et noe større fiskebruk i 1895 med tilhørende handel.

Bruket fikk dampskipsanløp og fra 1897 også poståpneri. I 1901 ble Finnesbruket solgt til skipper A.Monsaas. Han døde i de etterfølgende år og kona Marie overtok drifta. Fru Monsaas leide hjelp til de mange gjøremålene. Hun fikk også bygget bedehus som dessuten ble benyttet til kaffeslag til fiskerne. Fru Monsaas drev bruket svært godt, men i 1930-årene kom nedgangstidene og hun gikk konkurs.

Marie Monsaas ble boende på Finnes. Et av fosterbarna hennes fikk henne inn på pleiehjem i Komagfjord og her døde hun i 1943. I 1938 kjøpte Rudolf Gran Finnesbruket. I 1950-åra ble det solgt til Fiskarsamvirket.

Finnesbruket omkring 1890. Foto: Måsøy museum

 

Mafjord

Mafjord strekker seg ut gjennom Ingøys nordlige del, og er kjent for sine to hvalstasjoner som var i drift fram til 1904 - noen mener sågar helt fram til 1920.

Mot slutten av 1890-årene ble anlegget drevet av Carl Anton Larsen, som senere skulle bli en av landets mest kjente utforskere av Antarktis.


Hvalfangstanleggene som han senere var med på å etablere i Sør-Georgia utenfor Argentina, ble bygd opp etter samme modell som anlegget i Mafjord.

I tillegg til hvalfangstanlegg, har Mafjord vært en naturlig havn for flere fiskebruk.

I mange år var Mafjord anløpssted for lokalbåten, som gikk i trafikk mellom de mange småstedene i Vest-Finnmark.

Hvalstasjonen i Mafjord, rundt 1900. Foto: Måsøy museum

Fruholmen fyr

Det opprinnelige fyret i støpejern ble bygd i perioden 1864-1866, og tent første gang 25. august 1866. Fyrtårnet var 33 meter høyt.

Opprinnelig ble fyrlyset drevet med fettolje, men fra rundt 1875 ble det brukt parafin. Fyret fikk telefon i 1931.

Opptak fra NRK, 1961. En av de som vokste opp på fyret mot slutten av 1800-tallet forteller om sine opplevelser

Fruholmen fyr var det eneste i Finnmark som ikke var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men i november 1944 ble den daværende fyrfamilien tvunget til å evakuere fyret, og fyrstasjonen ble bombet og jevnet med jorden.

Et nytt fyr i jernbetong ble bygd etter krigen, og fyret ble tent igjen i 1949. Det nye fyret ble drevet med strøm fra dieselaggregater.

I 1963 ble en strømkabel lagt fra Ingøy til fyret, og et radiofyr ble montert året etter.

I 1973 ble fyret omgjort til tørnstasjon med to mann på vakt, og familiebosettingen på fyret ble avviklet.

TV-program om Fruholmen fyr, sendt 1990

Fruholmen fyr ble automatisert og avfolket i 2006.

Rekkevidden på fyrlykta er 19 nautiske mil, og lyser fra 12. august til 24. april.

Navnet var tidligere Norskholmen. Etter et sagn skriver navnet seg fra at en adelig frue fra Danmark var forvist hit, men sagnet er visstnok oppstått til forklaring av navnet, som kanskje er oppstått av Froholmen, hvor første ledd hører sammen med norrønt froða, 'skum, fråde'.

Ingøymasta

På Ingøy finner man Skandinavias høyeste byggverk - en 362 meter høy langbølgemast som sto ferdig i 2000.

Senderen forsyner store havområder med NRKs radioprogrammer. Radiosendingene dekker hele Barentshavet, fra Svalbard i nord til Smutthullet i øst

Ingøy Grendelag
9672 Ingøy
Tlf. 926 61 926
Org.nr: 994 883 224
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon